Kjenner du besetningens mastittprofil?
Bak mange årsaker til jurhelse- og melkekvalitetsproblemer finnes det også mange løsninger. Det beste stedet å starte er å bli kjent med besetningens mastittprofil.
Veterinærer og melkebønder kjenner anbefalingen: Ta speneprøve ved mastittbehandling og før avsining av kyr med høyt celletall. Likevel blir det ofte glemt. Når ei ku har klinisk mastitt er argumentet lett å forstå: «Kua skal jo behandles uansett». Men da mister du den viktigste verdien med prøven, kunnskap om hva som var årsaken. Den største gevinsten ligger nemlig ikke hos den enkelte kua. Den ligger i eksakt kunnskap om besetningens mastittbakterieprofil.
To enkle tidspunkter for prøvetaking
Anbefalingene er enkle å følge:
Ta speneprøve ved mastittbehandling.
Ta speneprøve av celletallskyr (>100 000 i geometrisk middel) før avsining.
Mange er flinke til å ta prøver ved avsining. Derimot er det fortsatt få mastittbehandlinger som har et speneprøvesvar knyttet til seg. Data fra forskningsprosjektet NAMASTE (NMBU) viser at færre enn én av fem mastittbehandlinger hadde en speneprøve tatt i forbindelse med behandlingen. Fire av fem mastittbehandlinger gjøres uten prøvetaking for å kartlegge årsak.
Bygg mastittprofilen til besetningen din
Hver enkelt prøve gir begrenset informasjon alene. Men når prøvene samles over tid, tegner besetnings mønster seg. Hva heter bakteriene? Hvilke bakterier finnes ved klinisk mastitt, ved høyt celletall og ved avsining?
Svarene over tid forteller hvor tiltakene bør settes inn. Ulike bakterieproblemer krever ulike strategier. Noen problemer handler først og fremst om smitte under melking, andre om miljø og hygiene, mens enkelte situasjoner kan gjøre det aktuelt å diskutere spesielle tiltak som vaksinasjon, speneforsegling, bytte eller introduksjon av spenedesinfeksjon eller endringer i behandlingsopplegget.
Prøvesvarene er bare halve historien
Den virkelige styrken kommer når bakteriefunnene kombineres med data fra celletallsmålinger og helseregistreringer. Når oppstår mastittene? Er det yngre eller eldre kyr som rammes? Når i laktasjonen stiger celletallene? Er problemet nye infeksjoner eller manglende helbredelse? Slik kan rådgiver, veterinær og produsent gå fra å behandle enkelttilfeller til å jobbe systematisk med forebygging. Målet er ikke flere speneprøver. Målet er bedre jurhelse.
Store tap og stort potensial
God jurhelse er også god økonomi. På landsbasis tapes flere millioner liter melk hvert år fordi melk må holdes tilbake etter mastittbehandling. Hver mastittbehandling er også ekstra arbeid, plunder og heft. I tillegg kommer melken som aldri blir produsert fordi kyr med jurinfeksjoner og høyt celletall yter mindre enn de kunne gjort. Dette utgjør faktisk det største tapet, og dette er skjult.
Vi vet også at rundt 1 000 norske melkebruk har en leveringsprosent under 90. Årsakene varierer, men melkekvalitet og jurhelse spiller ofte en viktig rolle. Etter at Tine Mastittlaboratoriet begynte å analysere tankprøver rutinemessig ser vi at jurhelse relativt ofte er årsak også til høyt bakterietall i tankmelk. Potensialet for mindre melkesvinn er betydelig i mange besetninger.
Bruk besetningens mastittprofil
Derfor er oppfordringen enkel: Ikke se på speneprøven bare som en kontroll av om behandlingen var riktig eller gal. Se på den som en brikke i et større puslespill, hvor celletallsmønstre og behandlingshistorikk utgjør like viktige brikker. Jo flere brikker som legges, desto tydeligere blir bildet av hva som skaper problem i besetningen. Når du ser helheten blir det mye lettere å finne de riktige løsningene.